Ytterligere avklaringer knyttet til skatteFUNN

Norwegian

Newsletter

Published 03 November 2020
News image

Finansdepartementet har i et brev til Skattedirektoratet den 30. oktober 2020 redegjort for enkelte avklaringer fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) knyttet til den norske SkatteFUNN-ordningen. I dette nyhetsbrevet ser vi nærmere på hva disse avklaringene innebærer.

SkatteFUNN og kriserammede virksomheter

Som omtalt i våre nyhetsbrev 29. august 2019 og 29. november 2019 (som kan leses her og her) er SkatteFUNN-ordningen underlagt EØS-avtalens regler om statsstøtte, som innebærer at det ikke er lov å yte statsstøtte til "kriserammede virksomheter".

"Kriserammede virksomheter", slik dette defineres i EØS-retten, er foretak som har tapt mer enn halvparten av aksjekapitalen og annen innskutt kapital (dvs. kapitalen som er tilført selskapet av aksjonærene), har en særlig høy gjeldsgrad, er under konkursbehandling eller har bedt om gjeldsforhandling.

Avklaringer fra ESA

Retningslinjene knyttet til vurderingen av om et selskap er kriserammet er uklare og Finansdepartementet har derfor bedt om enkelte avklaringer fra ESA, som nå har gitt følgende tilbakemelding:

  1. ESA har gitt uttrykk for at vurderingen av om foretaket oppfyller kriteriene for å anses å være i vanskeligheter i utgangspunktet skal foretas på gruppenivå (konsernnivå). Det må imidlertid også foretas en vurdering for det selskapet som søker støtte. Hvis selskapet som søker støtte er i finansielle vanskeligheter, men ikke konsernet, kan selskapet motta støtte såfremt konsernet tilfører tilstrekkelig kapital til at selskapet ikke lenger er å anse som "kriserammet virksomhet".
  2. Det har vært uklart om vurderingen av om et selskap har tapt mer enn halvparten av aksjekapitalen og innskutt kapital (og dermed skal defineres som "kriserammet") skal ta utgangspunkt i selskapets aksjekapital eller aksjekapitalen og overkurs. Finansdepartementet har tidligere lagt til grunn at det kun er aksjekapitalen som skal medregnes. ESA legger imidlertid til grunn at overkurs skal medregnes når beregningen foretas. Med overkurs menes den overkursen som fremkommer av selskapets årsregnskap.

Det at overkurs skal medregnes i vurderingen av om halvparten av aksjekapitalen og innskutt kapital er tapt, innebærer en strengere fortolkning enn det Finansdepartementet tidligere har lagt til grunn. Dette vil særlig kunne ramme oppstartsbedrifter (eldre enn 3 år) som har, eller har hatt, høye kostnader i en utviklingsfase uten vesentlige inntekter, typisk forsknings- og teknologibedrifter. Det er et generelt unntak for nyoppstartede bedrifter (3 år), men for mange selskaper er utviklingsfasen vesentlig lenger. I vårt nyhetsbrev 29. august 2019 omtaler vi mulige grep selskaper kan ta for å avhjelpe egenkapitalkravet.

Innretning etter tidligere uttalelser og lempeligere vurdering i lys av Covid-19

Finansdepartementet uttaler i brevet at departementet ikke har innvendinger mot at skatteetaten legger til grunn departementets tidligere brev vedr. forståelsen av regelverket for søknader som er godkjent av Norges forskningsråd i 2019 og 2020. Den nye og mer restriktive fortolkningen av egenkapitalkravet gis således ikke tilbakevirkende kraft. Videre har EU i lys av de økonomiske utfordringene som covid-19 innebærer, innført enkelte midlertidige unntak fra begrensningen når det gjelder støtte til selskaper i vanskeligheter. Disse lettelsene innebærer at foretak som var i vanskeligheter i perioden 1. januar 2020 t.o.m. 30. juni 2021, men som ikke var i slike vanskeligheter per 31. desember 2019, likevel kan motta støtte. Dette vil således ha betydning for SkatteFUNN-søknader som er godkjent etter 31. desember 2019.