Få skatte- og avgiftsendringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2020

Statsbudsjettet for 2020 ble fremlagt mandag 7. oktober, men det var få oppsiktsvekkende forslag til skatte- og avgiftsendringer. Den alminnelige skattesatsen beholdes på 22 prosent, og beløpsgrensene for trinnskatt og minstefradraget oppjusteres med forventet lønnsvekst. For øvrig beholdes de fleste beløpsgrenser mv. nominelt uendret. Nedenfor gir vi en oversikt over de mest sentrale forslagene.

Justeringer i rentebegrensningsreglene

Rentebegrensningsreglene har siden 1. januar 2019 bestått av (i) en generell regel om avskjæring av rentefradrag med en balansebasert unntaksregel for å skjerme ordinære låneforhold ("EBITDA-regelen i konsern") og (ii) en regel om avskjæring av rentefradrag på lån til nærstående ("EBITDA-regelen mellom nærstående"). I juni 2019 ble det sendt på høring forslag til justeringer i rentebegrensningsreglene. Endringene foreslått i statsbudsjettet er i hovedsak i tråd med høringsforslaget, og går ut på følgende:

  • Begrepet "selskap i konsern mv" skal omfatte selskap som i regnskapsåret før inntektsåret "kunne" vært konsolidert linje for linje. Dette medfører at valgfrie unntak fra konsolidering ikke vil ha betydning for regelens virkeområde.
  • Overtakende selskap i fusjon kan ikke benytte unntaksregel på selskapsnivå.
  • EBITDA-regelen mellom nærstående skal gjelde for selskap mv. som er unntatt fra EBITDA-regelen i konsern på grunn av terskelbeløpet på 25 mill. kroner.
  • Gjeld til finansforetak som er midlertidig nærstående, skal ikke regnes som gjeld til nærstående ved anvendelsen av rentebegrensningsreglene.

Endringer i SkatteFUNN-ordningen

I statsbudsjettet foreslås det følgende endringer i SkatteFUNN-ordningen:

  • Maksimalt fradragsgrunnlag for både egenutført og innkjøpt FoU settes til 25 millioner kroner. Tidligere var samlet fradragsgrunnlag 50 millioner kroner
  • Timesatsen for egenutført FoU økes fra 600 til 700 kroner
  • Fradragsprosenten settes til 19 % for samtlige selskaper uavhengig av størrelse. Tidligere fikk SMB-selskaper 20 % fradrag, mens øvrige selskaper fikk 18 % fradrag
  • Ved kjøp av FoU-tjenester skal fradragsretten begrenses til kjøp fra land innenfor EØS og fra land Norge har skatte- eller informasjonsutvekslingsavtale med. Denne begrensningen vil trolig i praksis ramme svært få skattytere da Norge har inngått skatte- eller informasjonsutvekslingsavtaler med en rekke land
  • Timelister skal signeres både av FoU-ansatte og prosjektansvarlig
  • Krav om prosjektregnskap også for nærstående underleverandører

Den siste tiden har det vært skrevet mye om SkatteFUNN og betydningen av EUs statsstøtteregler. Statsstøttereglene innebærer at et vilkår for å kunne motta støtte etter SkatteFUNN-ordningen er at mottakeren ikke har akkumulerte tap som overstiger 50 % av innskutt egenkapital. I statsbudsjettet kommenteres problemstillingen i liten grad utover at det bemerkes at departementet legger til grunn at statsstøttereglene må overholdes, samt at EU-kommisjonen har igangsatt en evaluering av det aktuelle regelverket.

Opsjonsskatteordning for små oppstartselskap

Skattereglene for opsjonsordninger i små oppstartselskaper utvides. Reglene innebærer i korte trekk at fordel ved aksjeopsjoner til ansatte i små oppstartselskaper ikke beskattes ved innløsning av opsjonene, men først ved senere salg av aksjene. Fordelen beskattes som lønnsinntekt. Ordningen gjelder for selskap med inntil ti ansatte, omsetning og balansesum inntil 16 millioner kroner og som er seks år eller yngre. Ordningen gjelder for opsjonsgevinst på inntil 500 000 kroner. Regjeringen foreslår å endre ordningen slik at maksimalt antall ansatte i selskapene kan være 12 og maksimal opsjonsfordel kan være inntil 1 million kroner. Det varsles samtidig at departementet vil sende et forslag til enkel rapporteringsplikt for bruken av ordningen, på høring.

Reisefradrag

I 2019 ble det innført en øvre beløpsgrense på 97 000 kroner for reisefradrag. Regjeringen foreslår nå å oppheve beløpsgrensen for arbeidstakere som er pendlere og som får dekket flyreiser innenfor EØS av arbeidsgiver.

Formuesskatt

Regjeringen foreslår enkelte endringer i formuesskattereglene for å fjerne utilsiktede tilpasningsmuligheter:

  • Det skal ikke lenger være mulig å redusere formuesverdien av ikke-børsnoterte selskaper ved å bruke de særskilte verdsettelsesreglene som gjelder for nystiftede selskaper. Endringen innebærer at samtlige ikke-børsnoterte aksjer i norske aksje- og allmennaksjeselskap skal verdsettes til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Videre foreslås det at ikke-børsnoterte aksjer i selskap som har vært det overtagende selskap i to spesifikke fusjonstilfeller (forenklede fusjoner der personlig aksjonær eier begge de fusjonerende selskapene uten kapitalforhøyelse i overtagende selskap, og omvendt mor-datter-fusjon), skal verdsettes den 1. januar i skattefastsettelsesåret (dvs. året etter inntektsåret), og ikke 1. januar i inntektsåret. Dette fører til at verdioverføringer som følger av slike fusjoner fanges opp ved formuesfastsettelsen for det enkelte inntektsår, uavhengig av om det gjennomføres en kapitalendring ved fusjonen.
  • Det rettes opp en skjevhet i formuesverdsettelsen av næringseiendom eid gjennom ikke-børsnoterte aksjeselskap. Det foreslås at slike selskap som eier næringseiendom verdsatt etter sikkerhetsventilen i skatteloven § 4-10 første ledd skal legge til grunn 100 prosent av den dokumenterte omsetningsverdien ved beregningen av selskapets skattemessige formuesverdi. Dette innebærer at næringseiendom eid gjennom slikt selskap ikke får redusert verdsettelsen to ganger i de tilfellene sikkerhetsventilen er brukt.

For øvrig videreføres formuesskattesatsen på 0,85 prosent og bunnfradraget på NOK 1,5 mill.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Eiendomsskatt

Regjeringen foreslår at maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig reduseres fra 7 til 5 promille fra 2020.

Videre er det foreslått regler for samordning av eiendomsskatt ved kommunesammenslåinger. Kommunene gis anledning til å samordne eiendomsskattesatsene over en overgangsperiode på tre år. Eiendomsskattesatsene kan økes med inntil 2 promilleenheter per år for næringseiendom mv., og inntil 1 promilleenhet for bolig- og fritidseiendom. I overgangsperioden tillates kommunen å ha ulike satser for ulike deler av kommunen for samme type eiendom. Kommunen kan også velge å gjennomføre samordningen gjennom en reduksjon i skattesatsene. Det foreslås at kommunene kan velge mellom å starte overgangsperioden i det første eller andre året etter sammenslåingen. Frist for utskrivning etter sammenslåing settes til utløpet av juni i det året den nye, sammenslåtte kommunen begynner overgangsperioden. Videre må valg av utskrivningsalternativ i esktl. § 3 være det samme i hele kommunen fra det første året i overgangsperioden. Det foreslås at kommunene gis anledning til fullstendig eller delvis taksering i forbindelse med sammenslåing.

Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2020.

350-kronersgrensen fjernes

Regjeringen foreslår å fjerne avgiftsfritaket ved import av varer med verdi under 350 kroner.

Regjeringen foreslår samtidig å innføre et nytt system for beregning og betaling av avgift ved privatimport av varer. Det opprettes en registrerings- og rapporteringsordning for beregning og betaling av merverdiavgift, der ansvaret legges på den utenlandske selgeren eller e-handelsplattformen som tilbyr varer til norske forbrukere. Ordningen skal gjelde for varer med verdi inntil 3 000 kroner. Ordningen samsvarer med lignende system som innføres i EU fra 2021.

  • For forbrukere innebærer ordningen at merverdiavgiften er inkludert ved selve kjøpet. Den legger til rette for lavt gebyr for forbrukere ved import.
  • Næringsmidler, mat og drikke, samt alkohol, tobakk skal ikke omfattes av ordningen. Forslaget innebærer at sjokolade, godteri og mineralvann kjøpt på nett fra utlandet blir avgiftsbelagt fra første krone. 350-kronersgrensen foreslås fjernet for sjokolade, godteri og mineralvann fra 1. januar 2020

Den forenklede ordningen foreslås innført 1. april 2020.

Enklere merverdiavgift med én sats

Finansdepartementet vil vurdere innspillene som har kommet i høringsrunden etter NOU 2019:11. Regjeringen varsler den vil komme tilbake med sine vurderinger i senere budsjetter.

Finansskatt

Regjeringen foreslår at finansskatten videreføres med skatt på lønn og overskudd i finansnæringen med henholdsvis 5 prosent og 25 prosent i 2020.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2019 la departementet frem vurderinger av ulike alternativer til dagens finansskatt. Den skisserte finansskatten slår merverdien fra arbeidskraft og kapital sammen til ett felles skattegrunnlag som beskattes med én skattesats. I en slik modell vil grunnlaget for finansskatten være summen av lønnskostnader og skattepliktig overskudd.

Departementet viser til at en ny finansskatt kan reise EØS-rettslige problemstillinger knyttet til offentlige finansielle institusjoner som driver økonomisk aktivitet. Behandlingen av slike institusjoner bør avklares før en eventuell innføring av en ny finansskatt. Finansdepartementet viser til at det for tiden er under utredning hvordan skatteplikt for offentlige virksomheter med EØS-rettslig økonomisk aktivitet skal gjennomføres, og vil avvente å fremme forslag om innføring av en ny finansskatt til prosessen knyttet til like konkurransevilkår for offentlig og privat virksomhet er avklart.

Kildeskatt på renter og royalty

Regjeringen tar sikte på å sende ut et høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty i 2019, og å fremme et lovforslag i 2020.

Digital økonomi og skatt

OECD/G20s BEPS-prosjekt er fulgt opp med flere endringer av norske skatteregler for tiltak mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget. Blant annet er rentebegrensningsregelen og hjemmehørendebegrepet strammet inn, og det er innført land-for-land-rapportering til skattemyndighetene for store multinasjonale foretak. Videre er det innført en unntaksregel som innebærer at utbytte fra utenlandske selskap ikke er skattefritt etter fritaksmetoden hvis det utdelende selskap har fått fradrag for utbyttet, og det er fremmet forslag om lovfesting av omgåelsesregelen.

Avgift på bruttoomsetning av visse digitale tjenester, eller den såkalte "Google-skatten", vil p.t. ikke innføres i Norge.

Overgang til IFRS for unoterte banker og finansforetak

Skatteloven har tidfestingsbestemmelse for fradragsføring av tap på utlån. Ved overgang til IFRS 9 kan det oppstå implementeringseffekt som ikke resultatføres i regnskapet (men som skal føres direkte mot egenkapitalen).

Ettersom unoterte banker og finansforetak i 2020 skal benytte IFRS 9 i sin regnskapsføring, skal skatteloven § 14-5 endres slik at (i) økte tapsavsetninger knyttet til tap på utlån og garantier som føres direkte mot egenkapitalen i forbindelse med implementering av IFRS 9 kan fradragsføres og (ii) reduserte tapsavsetninger knyttet til tap på utlån og garantier som føres direkte mot egenkapitalen i forbindelse med implementering av IFRS 9 skal inntektsføres.

Særlig om brexit

Skatt – overgangsperiode ut 2019 ved "no deal"

Det er fremdeles usikkert på hvilket tidspunkt og på hvilke vilkår Storbritannia eventuelt vil tre ut av EU, og forholdet til norske skatteregler vil avhenge av om Storbritannia trer ut av EU i samsvar med den fremforhandlede utmeldingsavtalen med EU ("deal"-situasjonen), eller uten en utmeldingsavtale ("no deal"-situasjonen).

Dersom Storbritannia trer ut før 31. desember 2019 uten en utmeldingsavtale, vil Finansdepartementet vurdere å innføre en ensidig overgangsperiode ut 2019, som vil innebære at nær alle skatteregler med EØS-kriterier får tilsvarende anvendelse overfor Storbritannia ut året. På denne måten kan man anvende samme skatteregler for hele inntektsåret, dvs. også for den perioden av inntektsåret 2019 hvor Storbritannia er et tredjeland.

Et unntak gjelder for rederibeskatningsordningen, hvor britiskregistrerte skip ikke lenger vil anses som EØS-registrert tonnasje dersom Storbritannia trer ut uten utmeldingsavtale. Selskaper som er hjemmehørende i Storbritannia og driver rederivirksomhet i Norge gjennom filial, vil da ikke lenger kvalifisere for ordningen. På dette punktet vil altså den skattemessige virkningen være umiddelbar hvis Storbritannia går ut av EU uten en utmeldingsavtale.

Innvirkningen av brexit på vareførsel, toll og grensekontroll

Siden Norge ikke er en del av EUs indre marked er vareførselen mellom Norge og Storbritannia allerede i dag basert på tollprosedyrer og grensekontroll, noe som begrenser de direkte virkningene av brexit på dette området.

Storbritannia har allerede forberedt tilslutning til Transitterings- og SAD-konvensjonen for tiden etter brexit. Norge og EU er begge avtaleparter i disse konvensjonene som innebærer at avtalepartene kan benytte en transitteringsprosedyre som gjør grensepasseringer enklere og raskere for næringslivet.

I tilfeller av «no-deal brexit» har Norge, Island og Storbritannia inngått en midlertidig avtale om handel med varer. Avtalen sikrer at dagens tollsatser og opprinnelsesregler opprettholdes. I avtalen ble det etablert et grunnlag for å forhandle om en permanent avtale for å sikre videreføring av mest mulig av det åpne handelsarrangementet som det indre marked representerer, inkludert handel med tjenester. For øvrig vil vareførselen reguleres av WTO-regler.

En rekke avtaler, eksempelvis sikkerhetsavtalen med EU som unntar fra forhåndsvarsling ved vareførsel, må imidlertid reforhandles dersom Storbritannia skal omfattes etter brexit. For flere av disse er resultatet avhengig av hva som blir løsningene mellom Storbritannia og EU. Blir Storbritannia ikke omfattet av EUs sikkerhetsområde etter brexit, må vareførsel til og fra Storbritannia forhåndsvarsles, slik som de må ved vareførsel til eller fra andre land enn EU og Sveits.

Enkelte presiseringer og opprettelser

Fradragsrett for rentetillegg ved skatteavregning av betydning for petroleumsselskaper

For petroleumsselskaper fremgår det eksplisitt av skatteloven § 6-40 femte ledd bokstav c at rentetillegg ved for lite innbetalt petroleumsskatt etter petroleumsskatteloven ved vedtak om endring, egenretting mv. er fradragsberettiget. I praksis har det vært uklart om det er fradragsrett også for rentetillegg ved betaling av restskatt etter skatteloven § 6-40 femte ledd bokstav b, og lovteksten taler mot dette slik den i dag er formulert. Departementet foreslår å presisere i lovteksten at rentetillegget på petroleumsselskapenes restskatt er fradragsberettiget. Samtidig foreslås det å presisere at unntakene for petroleumsskatt i skatteloven §§ 5-60 og 6-40 femte ledd bokstav b og c kun gjelder skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5. Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Beskatning og fradragsrett av betydning for fusjon og fisjon med livsforsikrings- og pensjonsforetak som overtakende foretak

Der et livsforsikrings- eller pensjonsforetak inngår som overtakende selskap i en fusjon eller fisjon som gjennomføres med skattemessig kontinuitet, kan regnskapsmessige verdier for eiendeler som overføres skille seg fra den verdien som ble lagt til grunn i det overdragende selskapet. I skatteloven § 8-5 sjette ledd er det inntatt en bestemmelse om at differansen skal beskattes eller komme til fradrag i det overtakende selskapet. Departementet foreslår å presisere i skatteloven § 8-5 sjette ledd at ved innfusjonering av datterselskap i livsforsikrings- eller pensjonsforetak, skal differansen mellom regnskapsmessige verdier for eiendeler som inngår i kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljen og som er fusjonert inn i det overtakende selskapet og skattemessige verdier for de samme eiendelene som ble lagt til grunn i det overdragende selskapet, ikke beskattes eller komme til fradrag i det overtakende selskapet. Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018.

Lawyers

Cecilie Amdahl
Trond Larsen
Marius Sollund
Morten Sandli

Published

07. October 2019