Evaluering av AFP-ordningen i privat sektor

En arbeidsgruppe har evaluert AFP-ordningen i privat sektor. I rapporten, som ble lagt frem 7. desember 2017, slås det fast at hovedmålene med ordningen er nådd. Rapporten viser imidlertid også at AFP-ordningen er vesentlig underfinansiert og at bedriftenes ansvar for ordningens forpliktelser vil øke ved en videreføring av dagens premie- og ytelsesnivå. AFP er på denne bakgrunn ventet å bli et av de viktigste spørsmålene i vårens tariffoppgjør.

Formålet med omlegging av AFP-ordningen i privat sektor fra 2011 var å tilpasse AFP til ny alderspensjon i folketrygden. I den forbindelse ble det angitt fire hovedmål for den nye ordningen:

  • Pensjonsnivået ved 62 år skulle opprettholdes.
  • Det skulle fortsatt være mulig å gå av ved 62 år.
  • Ny AFP skulle støtte opp under pensjonsreformen ved at det skulle lønne seg å arbeide lenger.
  • Ny AFP skulle ikke medføre større utgifter for bedriftene.

Tariffpartene avtalte samtidig at den nye AFP-ordningen skulle evalueres senest i 2017. På denne bakgrunn ble det mot slutten av 2016 nedsatt en styringsgruppe hvis mandat var å evaluere ordningen. Styringsgruppens rapport ble lagt frem 7. desember 2017, og i denne slås det fast at de fire hovedmålene som ble angitt under omleggingen av AFP-ordningen er nådd.

NHO med flere tar likevel til orde for at dagens AFP-ordning ikke er bærekraftig på sikt, og AFP er ventet å bli et av de viktigste spørsmålene i vårens tariffoppgjør. Denne kritikken må særlig ses i lys av:

  • Effekter av kvalifikasjonsreglene:
    • AFP-ordningen bygger på et såkalt kvalifikasjonsprinsipp. Dette innebærer at de arbeidstakerne som kvalifiserer for AFP får full ytelse, mens de som ikke gjør det ikke får noe.
    • Kvalifikasjonsprinsippet medfører at ansatte kan miste pensjon i størrelsesorden 1 million kroner etter mange års ansettelse i AFP-bedrifter grunnet forhold utenfor deres kontroll, men også på grunn av manglende forståelse av innholdet kvalifikasjonsprinsippet. Slike konsekvenser er vanskelig å forsvare.
    • Manglende opptjening av AFP kan svekke mobiliteten i arbeidslivet for eldre arbeidstakere som risikerer å miste muligheten til å ta ut AFP dersom de begynner i en bedrift som ikke er tilknyttet AFP-ordningen.
    • Samlet gir dette argumenter for omdanning av dagens AFP-ordning til en opptjeningsordning.
  • Yngre arbeidstakere verdsetter ikke AFP-ordningen på linje med tjenestepensjon fordi ansiennitet opptjent før 55 år ikke har betydning for hvorvidt de kvalifiserer for AFP.
  • Kollektiv finansiering av AFP-ordningen medfører at det kan være svak sammenheng mellom innbetalt premie og den opplevde nytten i den enkelte bedrift. Dette gjelder særlig bedrifter med stor mobilitet i arbeidsstokken og hvor dermed få arbeidstakere faktisk får nytte av AFP mens de jobber i bedriften.
  • Overgangen fra en målrettet ordning med tilskudd til inntektssikring i perioden mellom 62-67 år, til et livsvarig påslag til alderspensjon fra folketrygden, medfører at ordningen har mistet fokus på den opprinnelige målgruppen, nemlig "sliterne".
  • AFP-ordningen bygger på et "pay as you go-prinsipp", og i 2016 var ordningen underfinansiert med ca. 13 milliarder kroner. Rapporten viser at bedriftenes ansvar for AFP-ordningens forpliktelser vil øke ved en videreføring av dagens premie- og ytelsesnivå. Dette gir all grunn til å tro at premien skal opp fra dagens sats på 2,5 %. For bedrifter der lønnsandelen er høy og premien utgjør en stor del av bedriftens samlede kostnader, vil dette kunne oppleves som en konkurranseulempe.

Både en kortversjon og rapporten i sin helhet er tilgjengelig på NHOs nettsider: 

Evaluering av AFP i privat sektor - Kortversjon (NHO.no)

Evaluering av AFP i privat sektor (NHO.no)

Kompetanseområder

Advokater

Martin Jetlund
Trond Stang
Magnus Lütken

Publisert

19. desember 2017