SkatteFUNN i strid med statsstøttereglene

I gårsdagens utgave av Dagens Næringsliv er det et oppslag om at norske bedrifter kan ha fått mer enn én milliard kroner i støtte gjennom SkatteFUNN-ordningen i strid med EØS' statsstøtteregler. Omfanget av ulovlige tildelinger anslås til om lag 13 % av bedriftene som har mottatt støtte gjennom ordningen. Er det risiko for å måtte betale tilbake SkatteFUNN-midler, og finnes det måter man kan tilpasse seg? Les hva våre eksperter på skatt og statsstøtte mener om dette.

Hva er "problemet", og hva kan gjøres?

EØS-avtalen forbyr i utgangspunktet statsstøtte. Fra dette forbudet er det gjort en rekke unntak, herunder unntak for støtte til forsknings og utvikling. Støtte til forsknings og utvikling gjennom SkatteFUNN nyter således i utgangspunktet godt av unntak fra statsstøtteforbudet. Et underliggende premiss for statsstøttereglene er likevel at det uansett ikke er lov å yte statsstøtte til "kriserammede virksomheter".

Eksempler på "kriserammede virksomheter", slik dette defineres i EØS-retten, er foretak som har tapt mer enn halvparten av aksjekapitalen og annen innskutt kapital (dvs. kapitalen som er tilført selskapet av aksjonærene), har en særlig høy gjeldsgrad, er under konkursbehandling eller har bedt om gjeldsforhandling. Her er det viktig å merke seg at målepunktet ikke er den formelle aksjekapitalen, men samlet innskutt kapital.

Fra dette utgangspunktet er det gjort et viktig unntak for små- og mellomstore (SMB) virksomheter i en oppstartsfase på tre år. Et foretak faller inn under EU-definisjonen av SMB dersom virksomheten har under 250 ansatte og en årlig omsetning under 50 millioner euro. Bedrifter som klassifiseres som SMB kan således motta statsstøtte i tre år etter etableringen, selv om de i sine tre første regnskapsår ikke tilfredsstiller kravene til egenkapital.

Det er særlig forbudet mot å yte statsstøtte til selskaper som har tapt halvparten av innskutt kapital som forventes å skape utfordringer for oppstartsbedrifter. Disse bedriftene kan miste muligheten for støtte, selv om de ikke er naturlig å karakterisere som "kriserammede virksomheter".

Hvis det avdekkes at et selskap står i fare for å miste tilgangen til SkatteFUNN, er det viktig at det undersøkes om det finnes grep selskapet kan ta for å unngå å falle ut av ordningen:

  • En åpenbar løsning vil være å øke selskapets innskutte kapital ved at aksjonærene yter innskudd til selskapet. For mange selskaper vil ikke nødvendigvis aksjonærer ha midler eller et ønske om å yte ytterligere innskudd til selskapet, så det er ikke gitt at dette alltid er en praktisk løsning.
  • For selskaper som er en del av et konsern, vil ofte morselskapet finansiere driften gjennom lån. For å styrke egenkapitalen i datterselskapet kan det da være fornuftig å se på finansieringsstrukturen. Blant annet kan det være hensiktsmessig å konvertere eventuelle konserninterne lån til egenkapital.
  • I tilfeller der selskapet ikke har mulighet til å styrke egenkapitalen ved nye innskudd fra aksjonærene, kan løsningen finnes i selskapets regnskapspraksis for kostnadsføring og aktivering. Ved aktivering av kostnader fremfor direkte kostnadsføring vil egenkapitalen øke ved at balanseførte eiendeler blir større.

Regnskapsføringen inneholder elementer av skjønn, herunder knyttet til vurderingene av aktiveringsplikt for kostnader. Vår erfaring er at en del selskaper tenderer til å benytte denne skjønnsmarginen til å kostnadsføre direkte fremfor å aktivere kostnadene. Dette typisk for å oppnå skattefradrag for kostnadene umiddelbart. En innskjerping av praktiseringen av SkatteFUNN ordningen kan medføre at flere selskaper vil vurdere om det kan være grunnlag for og mer lønnsomt å aktivere kostnadene for å styrke selskapets balanse og beholde tilgangen til støtte gjennom SkatteFUNN, og heller fradragsføre kostnadene over tid gjennom avskrivninger.

Krav om tilbakebetaling?

Finansdepartementet har i et brev til Skattedirektoratet skrevet at de ikke har innvendinger mot at Skatteetaten ikke tar opp spørsmålet om kriserammet virksomhet for inntektsåret 2018. Basert på signalene fra Finansdepartementer er det usannsynlig at det vil komme krav om tilbakebetaling for tidligere inntektsår etter initiativ fra norske skattemyndigheter.

Uavhengig av hvordan norske myndigheter ønsker å håndtere historiske tildelinger som eventuelt er skjedd i strid med statsstøttereglene, påligger det den norske stat en plikt etter EØS-avtalen til å kreve ulovlig utbetalt støtte tilbakebetalt. Det er derfor en risiko for at ESA vil kreve at norske myndigheter krever tilbake ulovlig tildelt støtte for tidligere år.

Fremover må det imidlertid uansett legges til grunn at skattemyndighetene vil håndheve EØS-regelverket, og dette vil i praksis blant annet innebære en skjerpelse for SMB-bedrifter som er eldre enn 3 år.

* * *

Hvert tilfelle må vurderes konkret og fortrinnsvis i samråd med selskapets skatterådgiver. Vi har ledende eksperter innenfor statsstøtte og skatterett med inngående kjennskap til og paratkunnskap om disse reglene. Hvis dere har behov for bedre forståelse av reglene, eller konkret rådgivning knyttet til deres situasjon, er vi klare til å bistå.

Advokater

Jostein Tobiassen
Morten Sandli
Thomas Nordby
Marius Sollund

Publisert

29. august 2019